Hei og hå

Ellinor og jeg holder til i skogen i Våler med våre to dølahopper. Maia er 4 år og knapt innridd og Rosa på snart ,7 som er Ellinor sin hest, er egentlig en kjørehest. Vi er ute å rir stort sett hver eneste dag, men noen dager ta Ellinor frem sleden så Rosa får trekke. Moro både for oss og hestene at det sjer noe!! Jeg red foran og hørte ikke Rosa sine bjeller gjennom latteren  der bak!  Bildet som Stig fikk knipset er et lite blinkskudd, spør du meg. Ellinor hadde sitt svare strev med å holde sleden unna grøftekantene, men her var de ille ute et lite sekund!! 😉

Sissel

Rir, kjører og bruker hesten i arbeid

Der har du meg, Øivind Gryteland, frilansjournalist, bonde og leder av Østfold Turhestforening. Når det gjelder hestene, ja så har Merete og jeg to. Min heter Glaziers Jackpot. Hun er ei varmblods hoppe av traverstamme, snart atten år og blir brukt til absolutt alt. Hun har krysset Østfold på tvers, gjennomført Østfold på langs, Herregaardsrittet og ellers er hun alltid blid, villig og fremfor alt, hun går fram! Ingen tvil om det. Dette er for øvrig hoppa som nesten tok kål på travtrener Anders Tovengen. Blir man glad i en slik hest. Ubetinget!
Hest har jeg som de fleste andre hestegærninger hatt som interesse fra jeg var barn. Familien har så langt noen kan huske alltid hatt hest. Min bestemor Anna Riseberg var medlem av Rakkestad Rideklubb i 1917. Oldefar drev vognmannsforretning osv. Min far likte meget dårlig tanken på at nok en generasjon skulle begynne med dette tullet. Hans historie var å få overbevist sin mor om at gården trengte traktor. Bestemor kjørte til og fra Mysen med hest til hun var nærmere 80 år. Bil ville hun ikke ha. Og slik gikk dagane til jeg etter en ridetur sammen med en kjempegjeng i 2008, undrende befant meg som leder av ØTF i 2009.
Nå kan medlemmene gjøre noe med galskapen. Jeg er på valg!
Godt årsmøte! Hilsen Øivind

Medlemmene gjør foreningen til det den er!

Takket være denne foreningen har jeg møtt så mange artige og interessante mennesker. Turer som vi har fått vært med på er minnerike alle sammen. Men så kommer det gjerne noe utenom også, og de er bonuser. Som da Kjetil inviterte meg med på iskjøring på Mjøsisen.   Husker fra barndomsårene på hytta på Nakkerud der vi sto og så på travløp og iskjøring på Tyrifjorden. Og jeg var ikke sen med å si ja takk! Kjetils Berdalsdina (døpt Duracell etter Østfold på langs) er en hest som brukes til alt. Jeg er helt grønn på kjøring, men jeg og jentungen fikk lov til å prøve oss. Det var moro, jeg har overhodet ikke pokerfjes som du ser… Og når jentungen fikk være med Kjetil og hente pokalen, da var det nesten juleaften for henne! En helt utrolig stemning på stedet, med trekkspillmusikk og mange flotte hester. Isen knaket og folk gliste bak tykke luer og vinterkåper. Dette kan anbefales! Det er en glede å bli kjent med så mange flotte folk, vi hestefolk er egentlig ganske ok! Jeg ser med glede frem til 2011: turer, sammenkomster og å bli kjent med flere medlemmer. Det er utrolig hva man kan få til, med et så godt samhold som vi har her i Østfold Turhestforening! Tusen takk til alle medlemmer som gjør foreningen til det den er!

Lene

Ut på tur!

Jeg heter Jeanette Skjenneberg, jobber som dyrlege, og bor i Trøgstad. Jeg blei med i Østfold turhestforening før Østfold på langs i 2009. Det er kjempe flott med en forening for oss som liker å ta med hesten ut i skog og mark, uten at det skal måles i tid, høyde eller estetisk utførelse. Gjennom medlemskapet i foreninga har jeg blitt kjent med mange hyggelige mennesker, og har fått se mye fin natur og nye steder. Jeg har drevet med hest i snart 30 år, og turridning har vært min ”greie”. Akkurat nå har jeg to hester hjemme på gården, to gamle travere; Hannibal og Knerten. Hannibal (også kjent som Karsk) var med meg på Østfold på langs, og sammen satte vi standarden for hvor bananas en IKKE bør ri på sånne arrangerte turer… Det siste året har jeg hatt mammaperm, og har ikke fått ridd så mye, men lover å komme sterkt tilbake nå i 2011.

Jeanette

…Rider igjen.

Jeg er 48 år begynte å ri igjen for ca 12 år siden etter 13 år uten hest , Kjøpte min første hest  for 5 år siden, en Døl vallak som nå er 9 år og heter  Hercules. Jeg har også en datter på 18 år som rir, og som er medlem i foreningen. Rir for det meste tur, men det hender vi leker oss på bane også. Har en årlig fjelltur på ca 13 mil sammen med min datter og  med venner . Det blir det 10 året min datter er med i år og mitt 12 år. Jeg setter mer og mer pris på foreningens turer som har gitt meg 2 fantastiske turer , Oslo/ Halden og Hankø/ Blixland.

Tom Thorvaldsen

Vi liker da kjøreturer også…

 Jeg heter Ann Heidi Ripnes og i tillegg til turridning
er jeg veldig glad i å kjøre. Jeg har tre hester som alle er gode
kjørehester. På bildet er Ulvhild, Stella (mor og datter) og jeg ute på
«oppdrag», vi kjører i bryllupet til sønnen av en god venn av meg.
Bryllupet fant sted i Skiptvedt hvor brudeparet driver gård med
melkeproduksjon. Hestene var ganske ferske som spannhester og kusken hadde
heller aldri kjørt tospann før vi begynte å trene til dette. Alt i alt var
vi ute ca 5 timer denne dagen og hestene oppførte seg eksemplarisk. Til
sommeren skal vi ut og kjøre bryllup igjen, da er det en datter i samme
familie som skal gifte seg.  

                                                      Ann Heidi         

Presentasjon

Jeg skal nå ta meg av websidene våre inntil videre. Som dere ser har jeg åpnet førstesiden vår for oppslag om forskjellige ting som egene og andres arrangementer og lignende. Jeg ønsker også at vi presenterer oss med noe vi er opptatt av, som et bilde og en kort tekst på en 10 til 20 linjer. Det kan være fra en av turene våre eller turer og arrangementer du har vært med på utenfor foreningen. Poenget er å gjøre oss litt mer kjent med hverandre, ellers kan man jo bare skrive av hjertens lyst i Oppslagstavla også.

For å gå foran med et godt eksempel viser jeg her bilde av ekvipasjen min under FKFs stevne i tradisjonell kjøring på Bygdøy våren 2010. Hesten er n/l merra Berdalsdina, mannen med hatt er meg og ”lånekona” som sitter til stas med parasoll  er den uunnværlige groomen Lene Westnes Hanski. Og ja, bildet lyver ikke, vi hadde det moro.

Bilde og tekst kan sendes til meg: kjetil.simonsen@netcom.no

Kjetil